Et fremtidsscenario er en spissformulert beskrivelse av en mulig fremtid. Et fremtidsscenario tar utgangspunkt i nåtidens drivkrefter, og ulike måter disse kan påvirke oss i fremtiden. Fremtidsscenarier brukes vanligvis til å ta beslutninger i nåtiden, i spørsmål som har konsekvenser på lang sikt. I arbeidet med Fremtidens Kino har vi brukt scenarioene som verktøy i mulighetsdiskusjoner og idéutvikling.

 

Hva et fremtidsscenario IKKE er

Det er like viktig å presisere hva et fremtidsscenario IKKE er, som hva det er. Fremtidsscenarioene er IKKE spådommer eller forutsigelser. Scenarioene som er utviklet i denne sammenhengen er heller ikke dyptpløyende analyser. Derfor blir en diskusjon om hva man tror på eller ikke meningsløs - den meningsfulle diskusjonen blir om scenarioene som verktøy kan hjelpe oss til å skape nye muligheter. Det er også fullt mulig å utvikle andre scenarioer med helt andre konklusjoner enn de vi har laget. 

 

Teknikken

Scenariojobbing starter med å identifisere usikkerheter i sentrale utviklingstrekk som har betydning for norsk kino. I VinnovasjonsLAB har vi identifisert to utviklingstrekk som vil ha stor betydning for oss, som kan kalles "usikre":
• Vil vårt marked fortsette å være regulert eller vil det bli fritt?
• Vil kinogjengerne søke filmopplevelsen i seg selv, eller som en del av en større opplevelse?
• Disse to usikkerhetene kan plasseres i et enkelt diagram: 
 

 

Ut fra dette oppsettet får vi fire mulige fremtidsscenarioer: 

 

Scenario 1: Kino er hyllevare

Dette scenarioet beskriver en fremtid med svært lite regulering og et marked der publikum besøker kinoen for filmopplevelsen. Kinosjefen er en markedsorientert leder uten særlig kunnskap om film

Mange aktører driver kinoer og prispresset er høyt. Det er stor interesse for film, men lav kunnskap om film som kunstform. Filmfaget handler mer om forbruk enn om film. Film er ikke en eksklusiv opplevelse, men ”hyllevare”. Kinoene legges utenfor bykjernen – kino er ikke lenger et urbant symbol. Kinoene kjemper om oppmerksomheten og om å være annerledes. Flere kommersielle nisjeaktører. Individorientert forbruk – forbruk som identitet. Bransjens brandingstrategi og driftsstrategi blir etterspurt. 

En kinogjenger fra en fremtid der kino er hyllevare forteller:

Det er lenge siden noe spurte meg hvilken film jeg vil se – nå er spørsmålet: ”Hvilken kino vil du på?” – Actionspesialisten? Thriller Cinema? Romance Factory? Eller kanskje Gulliver Travel Theathre? Faktisk har reiseselskapet Gullivers reiser blitt en av de største kinooperatørene, med kinokjede som har spesialisert seg på reiseopplevelser. Som mange andre kommersielle aktører bruker de kinoen som markedsføringskanal for sine egne produkter. Det koster nesten ingenting å gå på kino, så vi er mange som går ofte.
Filmsjefene er markedsfolk og filmskaperne har ingen kunstnerisk utdannelse. 

 

Scenario 2: Filmkunstens paradis

Dette scenarioet beskriver en framtid med høy grad av regulering og et marked der publikum besøker kinoen utelukkende for filmopplevelsen. Film nytes som en god vin - med kunnskap og tid

Film (og øvrig kulturtilbud er bredt). Kunnskap og ekspertise er viktig – film nytes på samme måte som vin. Film bygger relasjoner og nettverk – forbrukerne kan samle seg om smalere interesser. Norsk og nordisk film i fokus.
Forbrukerne er mer følelsesstyrt, krevende og søker identifikasjon. De har større sosial kapital. Kinoen har blitt en arena for mening og deling.
Samfunnet er mer globalt orientert og henter inspirasjon fra flere enn USA. Tenåringene går mindre på kino. Kinogjengerne er å betrakte som en menighet – få men lojale. Billetten er dyrere fordi andre inntekter (kiosk og reklame) svekkes og færre kommersielle aktører får plass på kinoen. 

En kinogjenger fra Filmkunstens paradis forteller:

"På samme måte som gourmeten løfter vinglasset, lukter dypt i glasset, ruller tunge og ser på vinens farge, er jeg som kinogjenger en krevende og høyt kvalifisert kunde. Vi som går på kino er filminteresserte, og her møter vi våre likesinnede. Nye filmer har ofte et publikumsarrangement som kalles "Prolog", der vi får høre om regissørens merittliste og kan diskutere egne forventninger til filmen.
Etter filmen er det vanlig å møtes til en rulletekst-prat med andre filminteresserte. Du møter de samme menneskene, og du bygger relasjoner til andre på kinoen. Den som måtte forville seg inn på en kino på date blir uglesett – dette er ikke stedet for klining – det var i gamle dager. Dette har ført til at ungdommen ikke går så ofte på kino mer. Det voksne publikummet er ikke så mange, men de har penger og går på kino gjerne flere ganger i måneden. Reklamen er for lengst kuttet ut, og kiosken har egen inngang.” 

 

Scenario 3: Kinoen slik vi kjenner den er død

Dette scenarioet beskriver en fremtid med ingen regulering og et marked der publikum ser på filmen som en del av en total opplevelse. Hm, hva skal jeg gjøre mens jeg ser filmen?

24-timerssamfunnet har fått 30-timersforbrukeren: Multiforbrukeren. Identitet skapes gjennom aktivitet (forbruker har alle muligheter, og komponerer sitt liv). Relasjonsbygging og personlig branding gjennom bevisste aktiviteter.
Kinomarkedet er preget av jungelens lov – har du et rom og et lerret har du en kino.
Desentralising av opplevelser – folk bor urbant men reiser gjerne for å konsumere fritid. Tilgjengelighet 24 – 7. Mer kryssalg og bundling – kan ikke (og vil ikke) kjøpe bare en ting.
Bransjen har store muligheter men ekstrem konkurranse. 

En kinogjenger fra en fremtid der kinoen slik vi kjenner den er død forteller:

Jeg vil se en film – men skal jeg trene, spise eller få massasje mens jeg ser den? Ok, jeg tror jeg trener i dag. Men, dessverre så gikk Treningssenteret (eller var det kinosenteret?) konkurs forrige uke. Så da får det bli massasje. Fritiden min er som matvarer – den konsumeres. OG livet er som en buffet – jeg kan velge hva jeg vil gjøre, og hvordan jeg vil blande aktivitetene. Foreldrene mine kunne faktisk se film med bare en popcorn i hånda – ha! Choice-hotellene og 3T er de største kinoaktørene, mens Egon-kinoene har utfordret sterkt. 

 

Scenario 4: Mulighetenes marked

Dette scenariet beskriver en fremtid med høy grad av regulering og et marked der publikum ser på filmen som en del av en større opplevelse. Kinoen som nav i opplevelsen og drivkraft i byutviklingen.

Dette er dagens situasjon framskrevet. Det er stor bredde i filmtilbudet. Kinoen er et urbant symbol, og andre opplevelsesbaserte næringer ønsker å etablere seg i nærheten av kinoen fordi forbrukeren etterspør en utvidet opplevelse. Forbruker ønsker å konsumere mer tid i forbindelse med kinobesøket. Mange ønsker å samarbeide med kinoene. Mindre krav til inntjening for kinoene. Komfortabelt men risikabelt. Det eksperimenteres mye utenfor kjerneproduktet. Kinolokalet oppleves som begrensende slik de er i dag, men vi ser mange kreative løsninger omkring i landet.
Kommersielle aktører tilbyr drifting av kinoer. Andre inntekter øker. 

En kinogjenger fra "Mulighetenes marked" forteller:

I kveld skal jeg på kino. Da stikker jeg like etter jobb, og er hjemme litt før midnatt. Vi starter på en restaurant der vi spiser, før vi går inn på kinoen, gjennom Tax-free-kiosken som den kalles på folkemunne – foaje, billettsalg og kiosk er i ett rom, der det også er mulig å gjøre andre ting. Når jeg går inn i salen kan jeg velge høyre side, med skinnseter, bord og ekstra bordplass. På venstre side sitter jeg litt trangere, men det er greit i dag. Etter filmen møter jeg noen venner på cafe. Det er kommunen som eier kinoen, men det er innleide spesialister som driver kinoene. Alle kinoene i dag har en kommersiell leder som har ansvaret for inntektene, og en filmfaglig leder som er ansvarlig for utvalget og at konsesjonsvilkårene oppfylles.